Vel, jeg kunne like gjerne latt vær å møte. Gutta var helt borte, skulle bare snuse og vimse. Null kontakt, null engasjement. Ble veldig tydelig at det er shiba og akita jeg holder på med, ikke border collier. For å være litt positiv så klarte Tanuki en aldeles strålende "stå". Stoppet på streken og stod som en påle <3
Begge nullet på det aller meste, og siden Oda var i det vanskelige hjørnet hjemme så orket jeg ikke vente på kritikkene i etterkant. Jeg vet at det er fokus som må øves på.
På fellestreningen tirsdagen etterpå var de tilbake på nett igjen og vi fikk til en ganske hærlig lineføring og Tanuki fikk øvd seg på tilgjengelighet. Nuki måtte også brumme litt på en spenstig unghund som hoppet mot han, men fikk roet greit ned igjen.. merkelig hvor mye enklere det er å ha kustus på de på trening.
Nå er det tid for treningsstevne nummer to i rallylydighet. Oppdaterer det i egen post senere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar