Treningsstevne Rallylydighet

Rally(u)lydighet

 

 I går hadde jeg meldt Kuma og Tanuki på et treningsstevne i rallylydighet på hundeklubben på Hadeland. Var ute i god tid og fikk luftet hundene, de har skjønt at når vi er der så gjør vi kule ting og det vanker godbiter i hopetall, så de var sånn passe giret. 

Kuma var først ut. Banen var ganske grei, men det hjelper lite når det første som skjer idet vi passerer startstreken er at nesa går i bakken og de sniffer seg igjennom løypa. Det var det samme for begge to. Veldig irriterende og slikt blir det mye dobbelkommandoer, mange repetisjoner og mye frustrasjon av. 

Etter at de hadde gått de to banene så kunne du godt fått de ganske så billig, men tross all sniffingen så hadde vi ikke disket! På et lite sekund gikk jeg fra å ville grine av flauhet og frustrasjon til å ville grine av stolthet. Gutta mine klarte noe, VI klarte noe. 

Så jeg ser for meg at det blir like flaut på stevnet på søndag, men vi skal komme oss igjennom det og få med oss den erfaringen. 

Har jo tross alt meldt oss på to treningstevner til og et stevne i April, pluss at Tanuki går på sesongkurs i rallylydighet, så vi kan jo ikke akkurat gi oss nå, vi har jo akkurat startet! 

Den største lærepengen fikk jeg dog morgenen etter da jeg mens Oda fikk mat hørte mistenkelige lyder nede i gangen. Fikk vrengt meg løs og der nede ble jeg møtt av denne uskyldige karen: 

Legg spesielt merke til hvordan den blanke posen som inneholdt masse pølser nå er veldig tom for pølser. Den blå jakka som ligger på gulvet hang så fint på knaggen sin isted.. skulle tro jeg hadde lært da han spiste opp høyrelommen i jakken, men neida, nå var det venstre lomme som fikk gjennomgå.

På den lyse siden så er det jo ingenting å si på godbit-motivasjonen til den gutten der - og det var jo uansett på høy tid med en ny jakke.